Opprinnelig lagt inn av wahaj, her.

Jeg MÅ finne motivasjon til å starte med bevegelser.
P.d.d ligger jeg bare i senga, frem til jeg skal hente barna i bhg. For jeg orker ikke å gjøre noe annet. (Står opp 1-2 timer før barna hentes, så jeg shiner leiligheten, men)

Jeg er trøtt, sliten, svimmel ect. Og jeg er i så ræva form at jeg ikke vet hvordan jeg skal klare å bli i bedre form engang. Jeg blir utrolig sliten og anpusten, med melkesyre i beina bare jeg går en liten tur. Trenger ikke være bakke engang.
Og jeg som en gang var så godt trent Nå har depresjonene tatt det meste av godene mine. Så jeg skylder litt på det, at det er derfor jeg har havnet her jeg er nå.

Selv med hodepine som er til stedet (hodepine stort sett hver dag).

Det var mye lufting av tanker det gitt.

Nå blir jeg helt sikkert beskyldt av andre her inne for å leke lekmann, men jeg bare må lufte noen tanker rundt ditt innlegg. Først og fremst vil jeg si det er tøft å bare innse og skrive det du skriver. Cred for det!
Men så til sakens kjerne, jeg tror dette er å tro på julenissen, du kommer ikke videre før du tar tak i årsaken til negative tanker og evt depresjon. En mor som ligge i senga hele dagen er ikke en "ordentlig" mor, men en syk mor som trenger hjelp. Ingen andre har sagt det, så da gjør jeg det.

Da mener jeg at å ha ambisjoner om å trene og bli sprek er feil ende. Man må først bli frisk før man kan begynne trene.
Tror du utstråler mye negativ energi og det merker også barnet ditt, selv om de ikke sier noe.

Å gå på diett nå er ikke det rette for deg er min mening, det er dømt til å mislykkes nesten før du har startet, selv om det sikkert er et ærlig forsøk. Skjønner at du bare lufter tankene dine her inne, men dette var jammen noe av det mest deprimerende jeg har lest på en god stund.

Jeg mener og vurderer at først må du gå den tunge og vanskelige veien det er å erkjenne at å gå på diett og å trene er fullstendig feil, du må bli frisk først, SÅ kan du begynne ta tak i de andre tingene i livet.
Min vurdering er at du forsøker drive symptombehandling som allerede nå feiler istedetfor å gå til kjernen av utfordringene dine.
Konstant hodepine
Slapphet
Masse gode unnskyldninger
Sover hele dagen (denne er alvorlig)
Manglende energi, initiativ
Drømmer om hvordan ting var før


Dette er symptomer på noe som ikke lar seg løse av enda flere "burde", "må" og "burde-burde".

Innse det, og jeg tror du har kommet et steg nærmere. Og da mener jeg ikke å innse og forstå det, men å forstå det slik at man gjør noe med det i handling, først da kan du si at jeg forstod