[donjuanwannabe]

Min badevekt (en meget pen modell i klart glass) og jeg har lenge vært i ett intenst forhold. Vi møttes hver eneste morgen en stund, til og med flere ganger hver dag. Til slutt ble det bare for mye. Vi begynte å møtes i smug, sjeldnere og sjeldnere og uten den lidenskapen vi en gang hadde. Det skjærte seg kan man si. Det ble slutt på moroa.

Jeg hadde også ett forhold til en annen badevekt (ikke fullt så pen, helhvit modell). Dette forholdet gikk helt over styr. Dette var vel for ca. 1 år siden. Det ble for mye for meg. Og henne. Hun begynte å vise meg feil tall. Det gikk sakte men sikkert oppover. Jeg ble vel for mye for henne. Vektmessig. Hun tålte meg ikke. Til slutt klarte hun ikke mer og slo opp, eller av! Men det gjorde ikke noe fordi jeg var også lei. Lei av å bli lurt trill rundt, men nå vet jeg jo at jeg lurte meg selv.

Da begynte min singeltilværelse. Og uten noe støtte (og noe å stå på) måtte det jo gå feil vei.

Til slutt kjøpte jeg en helt ny og gjennomsiktig modell, litt av denne historien kjenner dere allerede. Tallene begynte å gå riktig vei igjen. Det ble kjærlighet og vi ble ett par. Som nevnt over, ble det hett i begynnelsen men så dabbet det av. Det var kanskje en annen i bildet? Ikke vet jeg, men ihvertfall ble møtene mellom oss kjøligere etterhvert. Det begynte å gå veldig sakte nedover og tallene viste både pluss og minus uten at jeg helt forstår hvorfor. Nå har det gått over 1 måned og jeg er trist. Kjemien er borte. Jeg er større enn på lenge. Jeg kunne trenge litt støtte, men hun er ikke villig. Men det står jo også på meg. Eller, det meste står på henne. Fordi det er henne jeg skal stå på. Det er jo ikke så enkelt når jeg ikke samarbeider heller.

Jeg får prøve å skjerpe meg så vi kan bli venner igjen.