[nellie]

Kan ikke svare på alt.. Men jeg har aldri vært et sånt "Barnemenneske". Venninna mi så etter barneklær som hennes fremtidlige baby kunne få, da vi gikk på ungdomsskolen, men jeg skulle aldri ha barn. Ikke likte jeg dem, ikke hadde jeg teken på dem, ikke noe kjemi med dem og syntes ihvertfall ikke de var noe særlig sjarmerende.

Men så klart det blir annerledes med sitt eget barn! Ihvertfall for flertallet, vil jeg tro.. Etter at jeg fikk Emma har jeg faktisk til og med blitt både glad i og knyttet bånd med flere barn på hennes alder. Blir ikke like oppgitt over andre bråkete barn heller, men er glad for at min lille engel oppfører seg greit, når vi er tilstede.

Men jeg kunne aldri jobba i barnehage, eller noe sånt. All den skrålinga og trassinga og kranglinga og greiinga. Jeg hadde skreket og løpt ut etter et kvarter på jobb.