[ElisaT]

Opprinnelig lagt inn av Lillemy71, her.

Merker også at det er slitsomt å gå sykemeldt, det er et (pardon my french) jævla mas fra alle bauger og kanter. Jeg har gått av og på sykemeldt (delvis/helt/ikke sykem.) fra februar til mai og da ble jeg omsider 100% sykemeldt. Var gjennom et sånn forhør av arbeidsgiver i den perioden der og var igjennom forhør hos lege i juni etter 100%eren, så jeg regner med at jeg enn så lenge har gjort min plikt der. Er nå inne i "raskere tilbake til jobb" systemet og har vært til utredning hos DPS og dert går nå sin gang, sakte med sikkert. Er jo ferietid akkurat nå så det tar litt lengre tid enn normalt.

Jeg vil jo selvfølgelig tilbake raskest mulig, men akkurat nå fungerer det ikke og jeg må få hjelp også tar det den tiden det tar. Hjelper heller ikke å komme inn til en lege som trykker en ned i dritten og blir sur for at han måtte forlenge sykemeldingen min i dag. Tro om han skal få seg en klage, jeg sitter akkurat nå og forfatter et ganske krast brev som blir sendt rundt. Hjelper jo ikke akkurat på helbredesprosessen at man skal få dritt i fra legen, føler seg ikke akkurat på topp da.

Bytt lege!!! Legen skal være til hjelp, ikke til irritasjon... Jeg byttet lege (ufrivillig, permisjon), og jeg har fått verdens mest fantastiske vikarlege. Trodde hun jeg hadde før var bra, men jaggu tok jeg feil ! Til min store frustrasjon kommer den første legen min tilbake fra permisjon i september, og favorittlegen min skal til Oslo. Like før jeg flytter etter!

Det er også lov å klage, som du snakker om. Jeg hadde skrevet et saklig brev til kommunelegen, du har ingenting å tape på det.

Lykke til i prosessen, håper det ordner seg .