[KristinaS]

Nå har jeg ikke vært innom på en stund, men ved å lese alle trådene så kjenner jeg meg så sinnsykt igjen i så mye av det dere sier.

Å være i selskap; alltid vanskelig. Hvis man vet at det blir snitter så er det en mulighet å spise før man kommer. Og det viktigste er kanskje å forberede seg selv og ha svarene klare. Bestem deg på forhond for at du enten skal skeie ut eller ikke. Jeg var ute med jobben i forrige uke og bestemte meg på forhånd at jeg skulle ta et glass hvitvit, men ikke skeie ut med maten. Så når alle andre satt og spiste pizza satt jeg med salaten. Det var fryktelig tungt de første 5 minuttene men så gikk det greit. Var FRYKTELIG stolt av meg selv etterpå

Er det fler som har hengt seg opp i tallet på vekten? Jeg har en formening om hvilken vekt jeg skal ende opp med og når den ikke går dit fort nok blir jeg oppgitt. Jeg har også målt meg og gått ned totalt over hele kroppen 10-12 cm, så jeg burde egentlig være fryktelig fornøyd. Vekttreningen har ført til større muskler (og jeg vet at muskler veier mer enn fett) men allikevel har jeg hengt meg opp i et vekt-tall som virker så uoppåelig.

Jeg opplevde forresten noe ubehagelig her i går. Dro på en skikkelig lang gå/joggetur (ca 16 km) og kjente at jeg ble skikkelig sliten. Men når jeg kom hjem så "brøt" bare kroppen sammen. Ble skikkelig kvalm og begynnte å kaldsvette. Mannen min sa at det var fordi jeg hadde spist for lite før jeg startet og at jeg trengte energi...fort. Og hva er vel kjappere en karbiser? Så jeg tok en brødskive og et glass smoothie. Det hjalp! Det tok nesten to timer før jeg var helt OK igjen. Er det noen andre som har opplevd maken?
Veide meg i dag og har gått ned 100g så karbisene fra i går kan ikke ha gjort all verdens skade