[Photobscura]

Jeg kan i alle fall si at min katt verken er feit eller lat (lavkarbomat får han også. ). Han er en slank, sunn og viril pelsfyr på fire år. Han løper inn og ut stort sett som han ønsker, herjer og leker og jakter og snuser på pusefrøknene i nabolaget. Han er kastrert, ikke for min skyld, men fordi jeg fikk ham av noen som jeg mistenker å ha tatt inn dyr ganske ukritisk, som hadde avlivet ham om ingen tok han til seg, og jeg ville stoppe syklusen der.
Er enig i at man skal tenke seg GODT om før man skaffer seg katt, og forholdene bør ligge godt til rette for at katten skal leve et godt liv mest mulig på egne premisser. Katter er ikke noe man eier, katter er frie dyr som velger å bli hos deg, og en kastrering tar ikke nødvendigvis fra dem verken streifebehovet eller behovet for å parre seg for den saks skyld. Det var overhodet ikke noe gøy å sende katten inn til gjelling, det må jeg si. Men alternativet hadde vært at jeg potensielt hadde bidratt til en haug med kattunger som kanskje ikke hadde vært ønsket. Jeg er også påpasselig med å vaksinere han mot katte-hiv årlig, da kastrering (takk og pris) ikke er noen garanti mot seksuelle eskapader.

Jeg kan skjønne den filosofiske motstanden mot det å kastrere dyr, men jeg ser også nødvendigheten i det å gi katten noe av sin verdi tilbake. De er fantastiske og fascinerende dyr som vi skal behandle med respekt, og ikke som en forbruksvare.