[Kula]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

At man har mange goder av lavkarbokosthold som insulinresistent er for mitt vedkommende hevet over en hver tvil, men det er også her noen fallemmer, jeg fikk et fint og stabilt blodsukker, men insulinet mitt ville rett og slett ikke ned. Det lå jevnt på over 1000 pmol/l selv etter flere år på strikt lavkarbokosthold, men å gå tilbake til et stivelsesrikt kosthold ville jo heller ikke vært en løsning, da jeg om ikke annet holdt det hele stabilt og ikke ble sykere og/eller feitere. Kroppen må ha spydd ut så mye insulin så lenge at den bare ikke klarte å senke produksjonen uten medisinell hjelp. Veien dit kan være noe kronglete når leger jevnt over er kjempefornøyd med å bare ta glukosebelastning (som er et sant mareritt for en prediabetiker som ikke har rørt sukker på evigheter ... ), og som ikke helt ser poenget med å ta en c-peptid.
Jeg har tidvis vært grisemisunnelig på friske individer som bare raser ned i vekt, her har hvert gram blitt slitt av, og å slanke seg med metabolske utfordringer er litt som å kjøre bil med brekket på ...

Det er ganske betenkelig at mange leger ikke er klar over at man kan ha insulinresistens selv om blodsukkerverdiene er helt fine.

Dette vet du, men jeg nevner det allikevel; mange opplever en betydelig forbedring av insulinresistens med skikkelig tung styrketrening. "Tung" er her ment i relativ betydning - få repetisjoner og repeat to failure. Prøv


-