motivasjonshistorier?
Her var det stille for tiden gitt! Hvordan går det med PCOS`erne som har gått på lavkarbo en stund?
Nå er de jo slik at for oss PCO/PCOS-jenter så kan en vektnedgang på "så lite" som 5-10 % være nok for å få bukt med mange av symptomene og mangedoble sjansene for å lykkes med å bli gravid. Dette er jo relativt greit for de fleste med ønske om å få barn, men vi er jo forbannet med dette magefettet da, som er svært vanskelig å få vekk. Lavkarbo som sådan har jo en god effekt på denne diagnosen, fordi den stimulerer blodsukkeret på "rett" måte, slik som kroppene våre ikke klarer på egen hånd på et vanlig kosthold.
Det er på sikt antakeligvis for lite for de fleste å gå ned 5-10 %, man vil ha godt av å gå ned mer, og jobbe for å holde en stabil vekt, og lære seg å se faresignalene (sofasitting i evige timer, utskeielser matmessig, "jeg spiser bare ekstra sunt i morgen", osv) før man stuper opp i vekt igjen.
Dette er grunnen til at lavkarbo er spesielt gunstig for PCO/PCOS-damer, og jeg håper og tror at mange vil ha god nytte av dette kostholdet, og ikke bare bruke det som en kur, men som en livsstil. Det kreves dedikasjon, litt blod og svette og en del tårer, men selv om det er vanskeligere for oss å gå ned i vekt, så betyr det på ingen måte at det er umulig.
Høres enkelt ut, men vi vet vel alle at det ikke er det. Så det som hadde vært gøy, var hvis PCO/PCOS`erne her inne kunne komme med sine motivasjonshistorier her, så vi som jobber oss mot et mål langt i det fjerne får se at det virkelig går an  eller hva sier dere?  |