[smgj]

Av og til trenger man et tupp i rompa... men andre ganger gjør man faktisk det man kan og da blir det tuppet (iallfall om det gjentas) "å sparke en som ligger nede"...

Det er langt mellom 100% frisk og rask og sterk i kropp og sinn og det som skolemedisinen kaller syk (eller når de ikke kan finne en diagnose som passer: "psyk"). Jeg har vært der at jeg har vært så marge sliten at jeg ikke maktet nekte meg selv den kunstige energien fra en sjokoladeplate. I mitt tilfelle hadde denne slitenheten sitt utspring i en da ikke diagnostisert (ikke syk NOK) sykdom. Som i tillegg setter kroppens evne til å håndtere kalorier sterkt tilbake. Da går den sjokoladen til lagring og man ser ut deretter.
Nå har jeg skjønt det - men jeg går fremdeles for ofte i den fella når jeg blir sliten utover dagen...

Og noen av oss er faktisk født med kropper som ikke er 100% velfungerende. Det bør være plass til alle å forbedre seg innen sitt eget potensiale, men ikke alle vil noengang klare å leve opp til en gitt objektiv standard. Og ikke alle av disse vil falle inn under det skolemedisinen kaller "syk". For en del personer så ligger det mye MER innsats bak et objektivt "dårlig" resultat enn innsatsen det for andre ligger bak et objektivt "godt" resultat...

Dere som synes at det "bare er å ta seg sammen" - i noen tilfeller er det sånn, i andre tilfeller ... ja da må jeg innrømme at jeg trøster meg med at vi alle engang vil komme dit hen at "ånden er villig, men kjødet er skrøpelig"... Jeg bor sammen med en sånn som såvidt holder på å innse at kroppen ikke vil spille på lag med viljen livet ut.

Og enhver som tror at viljen alltid vil overstyre kroppen - kan prøve å holde pusten til han besvimer - uten andre hjelpemidler enn å knipe sammen leppene, eventuelt en hånd til neseborene.