[Rin]

Opprinnelig lagt inn av Mear, her.

Så da lurer jeg: Er det noen av dere som faktisk klarer den fine balansen? Spise lavkarbo i hverdagen og skeie ut littegranne innimellom, uten å gå helt bananas? Eller er det alt eller ingenting? Da velger jeg helt klart lavkarbo, for det er da jeg har det bra, men jeg hadde håpet å kunne komme dit at jeg IKKE måtte takke nei til kake i alle sosiale sammenkomster, eller ha med eget.

Jeg har ikke "falt av" lavkarbo iløpet av de tre siste årene, men jeg har spist "gale" ting. Det har hendt i forskjellige situasjoner og av forskjellige grunner (Alt fra trøstespising av en bøtte iskrem i anledning dårlige nyheter, takling av sosial "kosespising" da jeg møtte nåværende samboer, nødspising i sykeperioder hvor målet har blitt "spis hvasomhelst så lenge det er noe", til den helt vanlige, klassiske "Jeg har hatt lyst på ordentlig pizza i flere måneder, NÅ har jeg tenkt å bestille en". Osv.)

Jeg sier jeg ikke har falt av, fordi det aldri har vært noen tvil for meg om hvilken mat jeg fungerer best med, eller at disse enkelthendelsene påfører meg problemer jeg ikke vil ha. Jeg vil jo ikke ha svingende blodsukker, kronisk søtsug, hjernetåke og dårlig mage. Aller minst vil jeg skamme meg over hva jeg spiser. (Og jeg har kanskje et større skam-forhold til sukker og godteri enn gjennomsnittet? Uvisst.) Da er veien tilbake til LCHF lett, selv om sjokoladeplata jeg feiret fødselsdagen min med smakte veldig godt.