[bente1]

Jeg er veldig enig med Photobscura. Mange ganger kan det være følelsesmessige og mentale utfordringer som trigger oss til å spise. For å få til en vellykket livsstilsendring, tror jeg det er veldig viktig å jobbe me den biten. Problemer vi alltid oppstå i livet - så en må jobbe med å finne andre måter enn å spise for å håndtere dem - for noen hjelper det å snakke med venner, andre trenger kanskje en psykolog, noen synes det hjelper å trene, noen foretrekker meditasjon - det som er viktig er å finne måter å hondtere problemene sine på som fungerer for en selv - hva det nå enn er

Når det gjelder travle dager så er jo ingenting enklere enn å lage seg litt røykelaks med eggerøre, spekemat med rømmegrøt, en ostetallerken med grønnsaker el, så travehet i seg selv er egentlig ikke en grunn til ikke å spise lavkarbo - tror mer det er følelsesmessige reaksjonsmønstere på stress som trigger oss til å gjøre feile valg og at det er viktig å bevisstgjøre seg i forhold til dette og finne andre utløp for stresset.

Selv har jeg jobbet mye med det mentale i tilleg til kostomleggingen, og har gjort det valget at jeg ikke skal "sprekke" uansett. Dersom jeg skal spise noe høykarbo (noe jeg har gjort ved 3 anledninger det siste året), skal det være gjennomtenkt, planlagt og kontrollert. De gangene jeg har valgt å gjøre det, har jeg ment det var verdt det- -Men jeg planla det godt, la opp dagen min slik at jeg spiste svært lite kh resten av dagen, spiste meg god og mett på fet mat resten av dagen, spiste nøyaktig det jeg hadde bestemt meg for og den mengden jeg hadde bestemt meg for, var ekstra striks på karbene dagen etter og spiste mye fett da for å unngå søtsug. For meg funket dette bra de gangene - jeg fikk spist det jeg hadde bestemt var verdt å spise - men det resulterte ikke i at jeg gikk av skaftet - og dermed resulterte det heller ikke i vektoppgang. Når jeg regnet inn de ekstra karbene jeg fikk i meg de dagene, så så jeg at det ble jo egentlig en slags moderat lavkarbo - siden jeg hadde vært så striks resten av dagen.
Men tror ikke jeg kunne gjort dette ofte - da ville det blitt for mye søtsug av det, siden jeg lett får veldig store blodsukkersvingninger (har sikker insulinresistens, selv om jeg aldri har vært og fått det bekreftet) Så jeg praktiserer lavkarbo både til hverdag og fest til vanlig og tenker at eventuelle høykarbo uskjeielser skal være svært sjeldne, absolutt verdt det, og foregå i kontrollerte former. kan absolutt anbefale den måten å tenke på - selv om jeg selvfølgelig ikke kan garantere at det som fungerer for meg også fungerer for andre