[Rin]

Opprinnelig lagt inn av Dolly, her.

Det er jo det jeg sier.. Hvordan unngå å ikke falle av når jeg når 60 kg.. Holde meg i ketose hele tiden? Er flink å være i ketose men så fort jeg prøver å spise mer karber går det galt.. ei jeg jobber med har spist ketogent i ett år etter hun var verdig.. Er det en filosofi som kan passe til meg som spiser minimalt med grønnsaker som jeg kan følge resten av livet?

Det er et kjipt svar å få, men det er bare du som vet, eller kan lære, hvilken livsstil som på sikt er forenlig med både dine vekt/sunnhetsideal og dine personlige preferanser angående mat og smak og hverdagsvalg.

Jeg har spist ketogent i snart tre år, og har ikke lyst til å gå bort fra det, selv om jeg nå er mer eller mindre ved målvekt. Dette fordi det er mat jeg trives med og som gjør meg glad og får kroppen min til å fungere bedre enn annen mat. Så når jeg velger "ekstrem lavkarbo" som vedvarende livsstil, innebærer det ikke noe offer eller en enorm flinkhet, om du skjønner hva jeg mener - men jeg ville ikke finne på å anbefale dette til noen som ville oppfatte kostholdet som noe negativt, til forargrelse i hverdagen. DET kan man ikke gjøre en livsstil av - da er man jo dømt til å "feile" før eller siden, om det blir en situasjon hvor "alt som er godt er ulovlig, og alt som er vondt er nødvendig"... Daaa er det kanskje bedre å gi seg god tid, og se på mulighetene: Hva slags mat er viktig for meg, er jeg villig til å prøve noe nytt, hvilke fordeler har jeg av å gjøre ting på denne måten i forhold til å gjøre det på den andre måten, hvilke rutiner i hverdagen er det mulig å endre, hvilke reaksjoner og responser kan jeg endre, osv osv.

Det ble kanskje litt rart og usammenhengende, det er tidlig på morran. Men det jeg mener er at "Kostholdsfilosofi som bygger på mat jeg ikke liker, og ikke vil fortsette med å spise når et vektmål er nådd" - det er som regel ikke det beste valget for noen som helst...