[Photobscura]

Jeg tror folk er veldig forskjellige her, og at det ikke egentlig handler om maten i seg selv, men valgene og bakgrunnen for dem.
For eget vedkommende skeier jeg ikke ut -altså jeg rører ikke høykarbomat, det er i grunn ikke et alternativ en gang. Men det handler ikke om å være flink, jeg er heller så "heldig" at blodsukkeret mitt er way reaktivt med prediabetes, og da går det bare galt. Jeg har fortsatt i friskt minne en gang jeg plukket med meg et par Tuborg Lite på vei til en park, trodde jeg ... Viste seg at den ene var en vanlig øl, og jeg måtte kaste inn håndkleet og hute meg hjem, etter å ha spinna rundt min egen akse i sukkerrus, for så å krasje totalt. Så sånn er det med den saken. Jeg er vel også sånn generelt ikke spesielt opptatt av mat. Mat kan være godt, veldig godt, men det trigger meg ikke noe særlig. Nøtter, ost og mørk sjokolade kan forsåvidt være svakheter i enkelte perioder, men det er både dyrt og potensielt triggende for dårlige spisemønstre. Ost får jeg dessuten utslett av.
Min største svakhet er vel uansett sånn til syvende og sist å la være å spise ... Og der må jeg innimellom ta meg i tak. Jeg vet selv hvorfor det er sånn, og det går på det rent mentale, sånn jeg antar at det kan begynne for de som spiser med følelsene, så kicker sukkeravhengigheten inn, og så har man det gående ... Jeg tror det for det første er lurt å å få i seg nok mat, nok fett, ikke gå sulten. Da har man det fysiske på stell, i hvert fall. Og så kan det være en idé å gå litt i seg selv når det angår hva som har gjort at det har gått i feil retning. Har man først problematisert en type adferd, så ligger det som regel et faktisk problem i bunn.