[scpif]

Opprinnelig lagt inn av Tessa84, her.

Jeg har ikke holdt på lenge, men har allerede gått ned noen kilo og føler meg mye bedre. Jeg har ikke satt meg helt inn i alle retningene, men tror jeg heller mest mot LCHF. Det er det som frister mest og gjør at jeg ikke trenger å sprekke, siden det er så mange deilige oppskrifter der ute.
Men det som gjør det så "skummelt" er at det ikke har blitt noe livsstil enda, det tar jo litt tid før man blir vant til det og at det går på autopilot.
Også lurer jeg litt på når man er på besøk og det bare blir servert høykarbo mat eller er på ferie og spiser ute hver dag eller vil kose seg litt.
Kan man skeie ut en sjelden gang? Gjør dere det?
Jeg gleder meg til alle jeg kjenner vet at jeg har byttet om.
Jeg har også barn, jeg vil ikke fore henne med fett, så middagene vi lager er normale, men at jeg kutter ut potet og tar mer grønt. Og heller lager meg litt snacks med litt fett osv. Hva syns dere om lavkarbo kostholdet i begynnelsen. Var det litt skremmende?

Så flott at du opplever fremgang med din kostholdsendring! Skjønner at det er litt vel mye med alle forskjellige "retninger" som eksisterer, men tro meg - de er ikke så forskjellige som en del skal ha det til. "Grupperingene" eksisterer (dessverre) mest pga de som skal sko seg på lavkarbo-kostholdets prinsipper/virkemåte trenger et merkenavn/navn som ikke allerede har et pre-etablert omdømme i samfunnet.

Som mange andre her inne skriver så er det/alt forskjellig fra person til person, det varierer med graden av overvekt som skal vekk og hvordan du reagerer på/omsetter sukker. Din personlighet og hvordan du interagerer med andre rundt deg vil også selvsagt være en del av dette. Visse knekker nok sammen og spiser et kakestykke bare tante sier "slutt å tull nå og ta deg et stykke"...

Tingen er den - at om du leser nok fagstoff og/eller bøker om dette med f.eks. sukker, så er sjansen der for at du etter hvert vil komme til det punktet at du ikke lenger ser på lettomsettelige karbohydrater/sukker som noe relativt uskyldig, men som en gift. En gift man til en viss grad kan tåle (som moderat alkoholkonsum), men ikke som mat/næring man har noen rasjonell grunn til å innta (igjen - som alkohol). Når/om du vel kommer dit - så er det ikke lengre noe spørsmål om man kan skeie ut en sjelden gang - man ber jo ikke en alkoholiker om å "ta seg en whisky en sjelden gang" - og mange tidligere overvektige har slitt med samme forhold til sukker som alkoholikere med alkohol.

Om noe - finner man kanskje ut hvor mye man tåler eller våger å innta, og holder seg til denne kvoten om man på død og liv noengang ønsker å spise noe slikt.

Har du funnet deg en bok eller noe lesestoff du lener deg på mtp kostholdsvalg og veiledning? Er veldig viktig å enten ha noen svært belest med deg på reisen, eller selv bli det.