|
Sv: OPTIMAL ERNÆRING basert på Jan Kwasniewskis kostholdsfilosofi
Legger inn her et innlegg jeg la igjen hos Tricky kl 0200 i natt... som kan være interessant for flere...
Opprinnelig lagt inn av Tricky
Opprinnelig lagt inn av Ziggy i OE-tråden
Ernæringsmessige anbefalinger basert på den nåværende biokjemiske fagkunnskapen, stipulerer det daglige inntaket av proteiner til å ligge mellom 30 til 40 gram, for karbohydrater ligger disse anbefalingene mellom ca. 40 til 100 gram. Dette innebærer i følge kostholdsfilosofien Optimal Ernæring (OE) at det resterende energibehovet bør inntas i form av fettholdige matvarer.
Opprinnelig lagt inn av Tricky
Da har jeg et spørsmål. Hva har da alt snakket om at man må ha nok proteiner viss ikke mister man muskler også videre. Det er vel sjelden man kommer under 40 gram proteiner i løpet av en dag?!
Poenget her er at det proteinet som kroppen selv bryter ned, ikke blir skilt ut i form av avfallsstoffer, men heller blir gjenbrukt i cellenes proteinsyntese. Tar man dette med i betrakningen, ja så skal ikke kroppens faktiske behov for proteiner være mere enn dette.
Grunnen til de anbefalingene man fra før av har vært vant til, kjenner jeg ikke i sin helhet, men faktum er det at et stort inntak av karbohydrater øker forbrenningen og stoffskiftet i kroppen. Dette innebærer at kroppen bryter ned mere bindevev, herunder proteiner, enn den vil gjøre ved en optimal fordeling av næringsstoffene, som vil senke forbrenningen og stoffskiftet til et for kroppen optimalt nivå.
For de av dere som har lest Lutz, så har dere vel etter hvert blitt klar over at han kobler et økt inntak av karbohydrater, noe som medfører et økt stoffskifte, til en økt risiko for kreft, da kroppen MÅ kvitte seg med den overflødige glukosen man har fått i seg. Dette prøver den å gjøre ved først å lagre oveskuddsglukosen i levra, dernest i musklene, er ikke det nok, så setter den igang å fyller opp kroppens fettceller... problemet er bare det at den ofte ikke klarer å omdanne all den overflødige glukosen som kroppen tilføres... Kroppen prøver da også å øke forbrenningen, noe som også øker stoffskiftet, og det er i kjølvannet av dette at kroppen kan få problemer...
Det som her kan skje, er at cellene ikke klarer å omdanne nok glukose til pyruvat, som så omdannes til aerob energi i mitokondriene, og derfor går over til å produsere energi anaerobt.
For når glukose- og insulinkonsentrasjonen i blodet og cellene blir for høyt, kan cellene dedifferansieres og danne kreftceller, slik at de kan forbrenne enda mere glukogen. For kreftcellenes hovednæringsstoff er bortimot utelukkende glukogen... dette fordi kreftcellene danner energi anaerobt, dvs gjennom en glykolyselignende fermenteringsprosess i cytocolet, og ikke i mitokondriene slik normale celler gjør.
Jaja...kanskje litt teknisk dette...men det er dette jeg sitter å leser på nå...så da måtte jeg bare benytte meg av anledningen til å klargjøre mine egne kunnskaper om dette...
|