[KarMa40]

Okei, da blander jeg meg litt for å komme med et svar til trådstarter og ikke til debatten her i mellom.

Min samboer har ordentlig temperament. Han har aldri vært borti stoff (speider) eller sigaretter, men kostholdet har til tider vært fullt av lavkarbo-fymat: et helt brød om dagen, pasta med vegetarsaus i ukesvis, hauger med ris og poteter og øl, øl, øl i studentlivet.
Du får bedømme selv hvor overførbart dette er på din situasjon.
Men han har alltid vært snufsete hele vinteren, og nærmest vinterdeprimert. Har levd med døgnet snudd, ikke lagt seg før halv tre. Misfornøyd, oppfarende, selvrettferdig, krakilsk og urimelig for detaljer. Litt sånn at når de mørke skyene ruller inn over humøret er det bare å la det stå til med alt som noensinne har vært i veien. Selv for den som skal være kjæreste...
Han er ikke uenig selv i denne beskrivelsen, altså.

Nå har hans kjærlige foreldre i beste mening installert alle mulige slags knapper og utløsere på mannen. Det heter visst oppdragelse. Av og til tenker jeg at Jesper Juul har rett og man kan bare la være, ungene blir akkurat som foreldrene nesten uansett.
Samtidig er skummelt mange av hans fettere og kusiner og andre slektninger gått til grunne med dop, antatt dop, og drikking. Så noe familiebakgrunn har de klart å ikke overføre.

Men han HAR blitt bedre, helt utrolig mye bedre. Men det har tatt sju-åtte år med gradvis nedtrapping av karbohydrater, og han er nå nede i fullstendig kutt av hvete og korn, frø, melkeprodukter og gjær, altså alkohol. Og D vitamin-tilskudd, og B-vitaminer, og magnesium,

Han kan sikkert selv huske en ostehøvel som ble ødelagt av å bli liggende i oppvaskannet for lenge for sju år siden, og den nesten fysiske krangelen, helt ute proposjoner, for vi hadde jo fler ostehøvler og ingen visste sikkert hvem som hadde lagt høvelen i vannet...
Til denne uken da en nydelig mugge fra en ferie gikk i stykker mellom hendene mine og han sier "Oj, det var leit! Ja, ja..." Og det var hans ferie, altså.

Og han har gode kvaliteter, for all del, men som jeg skjønte det, handlet spørsmålet om å stagge temperament med mat.