Jevnt over så opplever jeg for første gang å være lykkelig, takket være sambo. Han er det beste som noen gang har hendt meg Men jeg er spesielt lykkelig når han tror jeg sover og han stryker på meg. Det er nok det fineste jeg vet (Ja, og så ble jeg kjempelykkelig i går da jeg oppdaga at mandelbollene i Fristende Lavkarbo-boka smakte og hadde nesten lik konsistens som "skikkelige" boller )