[stjernedryss]

Opprinnelig lagt inn av silia, her.

Syns du har vært flink, og vektnedgangen din er jo kjempefin. Kjenner meg godt igjen i stresset med å gå mye ned i starten. Selv har jeg spist ketogent siden oktober i fjor, og kan med fornøyelse melde at stresset har avtatt. Føles ikke som om jeg går på slankern lenger, føler at jeg spiser vanlig, selv om det er minimalt med karbohydrater. Siger sakte men sikkert nedover på vekta, og tenker at jeg nå faktisk går nedover selv om jeg spiser "vanlig" Så får jeg holde på dette kostholdet til jeg er i mål, og muligens videre også. Er ikke så fristende å gå tilbake til mitt gamle kosthold når jeg har kommet i mål med vektnedgangen. Dette har vært nøkkelen til å få bort stresset for meg. Å få bort denne slanketenkingen(selv om det er det som er målet) gjør at jeg klarer å la være å stresse. Kanskje du også kan prøve å snu tenkingen, og se det slik du også??

Med et lavkarbokosthold tenker jeg egentlig ikke på at jeg er på "slankern". Maten er god og mettende og får for meg tankene og alt fokuset på mat bort. Merker veldig godt at det er alle khb som trigger bulimien. Med et høykhb kosthold dreier tankene seg om mat fra jeg står opp til jeg legger meg de periodene det står på som værst. Da er det ofte om å gjøre å spise mest mulig søppelmat som er lett å kaste opp igjen, gjerne flere runder daglig!
Altså, jeg går ikke rundt å tenker slanking nå. Er storfornøyd med at det er over 4 uker siden jeg kastet opp sist. Jeg trener hardt opptil 5 ganger i uken og kroppen og hodet fungerer utmerket Men hadde selvfølgelig vært kjekt å sett det på vekten også. Merker at magen minsker, men desverre øker bein og lår. Bukser jeg brukte for 4 uker siden passer ikke lenger. Men satser på at det er fordi kroppen bygger muskler