[anefisk]

Jeg føler ikke at det blir helt rett å stemple meg selv som en tidligere med SF, men samtidig var jeg så utrolig nær, hadde jeg ikke sommerferien kommet akkurat da, og hadde ikke jeg dratt hjem til venner og familie akkurat da. Klarte heldigvis å hente meg litt inn igjen. Jeg hadde et alt for stort fokus på kalorier (kalorier, kalorier, kalorier og ikke helse i det hele tatt), og tallene tok virkelig over livet mitt en stund. Jeg gikk selvfølgelig ned i vekt, men det var vanskelig å holde det nede med en gang jeg begynte å spise normalt. Derfor gikk jeg selvfølgelig opp igjen, noe som ikke gjorde forholdet til mat noe enklere. Nå etter kanskje fire år føler jeg at jeg har et veldig greit forhold til mat, men jeg er opptatt av å spise sunt.

Derfor sliter jeg litt på lavkarbo kjenner jeg. Jeg startet bare for et par-tre uker siden, men det er litt tungt å begynne med studering av innholdsfortegnelser, en aktivitet jeg har prøvd å holde på et mindre intensivt nivå for å si det sånn... Før jeg begynte på lavkarbo i år, hadde jeg et kosthold som funket helt greit. Jeg føler at jeg har blitt "innprentet" med det å spise sunt etter den dårlige perioden min, så jeg spiste rett og slett magert og sunt, ingers hjemmebakte rugbrød, hjemmebakte og grove müslirundstykker, speltlomper, kylling, laks, grønnsaker, ekstra lett-varianter av alt som kesam til pålegg. Magert og proteinrikt. Årsaken til at jeg gikk over til lavkarbo var at jeg etter hvert følte at tellingen begynte å komme tilbake, fordi jeg aldri ble ordentlig mett og derfor begynte å ty til mer fettrik, proteinrik OG helst så mager mat som mulig, noe som er en vanskelig kombo. Nå vurderer jeg å slutte på lavkarbo rett og slett fordi hjernen min ikke orker dette igjen. All planleggingen av måltider, tenkingen om hva jeg skal spise om tre dager, hva jeg skal spise til lunsj, middag, kveldsmat. Jeg skjønner at man skal lytte til kroppen, men det føltes nesten enklere å lytte til kroppen på "høykarbo"-kosthold (dog mitt ikke var så veldig høykarbo hvis man ikke tenker på all frukten jeg spiste, haha), hvor jeg kanskje spiste mager vaniljekesam og noen nøtter fordi jeg hadde lyst på det i tillegg til at det er sunt, og ikke bare pga det står på en eller annen liste at det er noe jeg kan spise. Samtidig er det jo godt å være mett, for ikke å snakke om den konstante higen etter mat bare tre timer etter et måltid! Klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg vil, gitt.

Jeg føler meg med andre ord ikke noe mindre fiksert rundt mat og telling, selv om jeg går på lavkarbo. Jeg har faktisk ikke begynt å telle karber enda, rett og slett fordi da kommer jeg til å havne på det kjøret igjen, det vet jeg. Jeg vet bare at jeg neppe spiser så alt for mange, da det går veldig mye i rent kjøtt og egg. Men, jeg merker jo selv at jeg føler en trang til å spørre om alt, om hva som virkelig virkelig er lov før jeg spiser det - altså en tankegang mange med SF har.

Vanskelig å forklare, det ble litt rotete dette... Og langt, beklager for det, hehe.