[Muskat]

*oppdatering: Skrev dette uten å ha lest helt til slutten sånn går det. Supert at leggingen fungerer bedre igjen! Det gjør som regel det. Og det blir jo mye lettere å ha barnevakt for eksempel på denne måten, og det kan det jo være viktig å kunne ha!*

I løpet av min karriere som mor - på omtrent 20 år - har jeg vært gjennom de fleste fasene. Dette har bare foregått i en måned. Det er ikke for sent å ta tak i situasjonen og snu den til noe dere kan leve med, men husk at det vil alltid komme nye faser hvor barnet vil teste grenser og være urolig. En måned uten å ha tid til å være kjærester - det høres kanskje hardt, men det kan dere nok regne med at dere får om og om igjen i de neste 16 årene.

Legging:
Mange gode råd her. Vi gikk inn for å være tilstede, men dødskjedelige. Satt på en stol og las, med jevn, rolig stemme, eller sang. Slik var det trygghet, nærhet og ro, men ikke noe spenning. I noen perioder satt vi med hånden på magen til den ene, andre perioder satt vi og strøk føttene til den andre - den slags behov gikk i faser, men normalen var alltid å lese. En av de mest effektive bøkene var en stor, tykk historiebok om Kina... den ble testet ved et tilfelle av en barnevakt som så boka lå på barnerommet og trodde at det var slik intellektuell stimulans vi drev med

samsoving:
Vi sa aldri nei til at de kunne krype opp i senga hvis det var noe om natta. Det skjedde bare når de hadde behov for det, og de sov som regel rolig gjennom hele natta. Jenta likte det ikke noe særlig når hun var frisk. Gutten elsket det, men siden han sovnet i sin egen seng og sov som en stein for det meste, var det bare av og til han tuslet inn til oss. Og det syntes vi var helt greit. Ikke noe problem med å venne seg av med det, selv om vi nå rett som det er på late søndagsmorgener plutselig har frokost for hele familien i den store senga i stedet for rundt kjøkkenbordet. Litt rot, men kos.

Husk at selv om det er slitsomt nå, så kan det plutselig bli enkelt igjen, uten at du trenger å engste deg for brev fra skolen om fire år. Det er ikke slik at bare fordi vi vet om problembarn, så blir alle barn problembarn dersom foreldrene ikke følger en bestemt oppskrift. Ja, dere må forsøke å finne fram til omgangsformer som alle kan leve med. Det er viktig å lære barn om grenser. Men ikke få panikk. Det går som regel bra.

Forøvrig tror jeg også at det kan være andre grunner til at foreldre ikke har sex enn at barna kommer inn i senga. Det kan være snakk om prioritering. Hvis sex var viktig for begge parter hadde de sannsynligvis funnet en måte å løse problemet på. Kanskje brukte en av dem eller begge barna som en måte å unngå sex på? Hva vet vi egentlig om andre menneskers motivasjon for deres valg?

Muskat