|
Sv: Hvorfor så intens moralsk forargelse?
For mange sitter nok erkjennelsen av å ha tatt feil langt inne. Ikke bare for de profesjonelle, ernæringsutdannede menneskene, men også for menigmann og -kvinne. Mange finner det uhorvelig provoserende at noen fremmer tanker om at f.eks. korn muligens er helseskadelig for befolkningen. Hadde de enda bare tatt for seg loffen, men neida, til og med grovt brød hevder noen at kanskje ikke er sunt for deg. Man kunne like gjerne hevdet at røyking er helsefremmende. Man blir møtt med det samme bedrevitende fliret og sett på som en bygdetulling uansett.
Vi er moralsk lært opp til at idealet er vegetarisk treningsnarkomani. Alt annet er grader av dekadense.
Jeg la om til et lavkarbokosthold for snart seks år siden, og har spist mellom 0 og 30 gram karbohydrater daglig siden da. Jeg nærmer meg femti, men ser ut som jeg er førti. Da jeg rundet førti for noen år siden, så jeg ut som om jeg var femti. Helsen er dramatisk forbedret på disse årene. Jeg er nesten 40 kilo lettere, og føler meg som en 25-åring.
Etter som årene har gått er jeg blitt mindre og mindre motivert for å overbevise andre om lavkarbokostholdets velsignelse. Jeg tenker som så at jeg har funnet min løsning til en optimal helse for meg selv. Hvis andre som sliter med kostholdsrelaterte helseproblemer ikke evner eller gidder å sette seg inn i problematikken, bekymrer ikke det meg.
Jeg skal fra nå av bare hvile på laurbærene, og ser frem til 60-årsdagen, for da kommer jeg antakelig til å se ut som om jeg er tredve igjen... 
-
|