Tro meg, kjære Iset: Det er bedre å ta kampen nå enn å vente. Det er hjerteskjærende for deg som mamma, men ungen får det bedre når hun er vant til å sovne og våkne i sin egen seng. Det er helt klart testing av grenser som er ute og går akkurat nå, vi har vært gjennom det samme. Men vi var tydelige og klare, og satte grensene der vi ville ha dem. Kampen var hard, men vi høster fruktene av den nå.
Ingen håndholding til frøkna sovner, ingen ligging ved hennes side. Legge henne i sengen, evt. en sang, si god natt, og gå ut. Om du må gjøre dette i tre timer den første (og andre og tredje) kvelden så vil det til slutt synke inn. Det kan ta sin tid, men jeg mener det er verdt det. De fattige små timene man får med sin kjære på kvelden er gull verdt.