[lizliz]

Opprinnelig lagt inn av Peppa Gris, her.

Jeg tror faktisk ikke det lønner seg å diskutere hele tiden. Hva med å bare si "det er DIN mening, jeg har MIN" og så diskuterer man ikke mer? Rett og slett dropp å svar, ikke hiv ved på bålet, et og hold snuta lukket ellers. Jeg har mer tro på at de da går lei enn dersom man skal sitte å forsvare seg hele tiden.

Det er her jeg er nå, jeg gidder ikke svare. det blir med " jeg spiser ikke variert nei, nei men da så da vet jeg det "
Det har seg nå sånn at disse i min familie er ganske så oppegående mennesker. Min søster er sykelig opptatt av kosthold, og er livredd for fett, så er vel litt der hennes tunnelsyn kommer fra. Min far er fast bestemt på at energi inn = energi ut ( siv. ingens logikk.. ) hvilket forsåvidt skal være sant, men av en eller annen grunn så har ikke det fungert for meg :S Ettersom jeg inntar mye mer energi nå enn jeg gjorde før, men da la jeg bare på meg.. ( før spiste jeg alt fra 1000 kcal til 2000 der 2000 tilhørte sjeldenheten )Dette kan umulig være rett og jeg lyver visst for meg selv får jeg beskjed om når jeg forteller dette.
Mor er bekymret sykepleier som tviholder på det hun lærte da hun var ung, og mener at all den forskningen jeg henviser til er såkalt "halleluja lavkarbo frelste mennesker" og at man ikke skal tro på alt man leser..

Problemet mitt er i all hovedsak at mor og far synes ikke lavkarbo er så farlig så lenge det ikke blir gjort så ekstremt som de kaller det. For dette ekstreme (gud som jeg hater det ordet) er livsfarlig.. ( hjelper vel ikke på at jeg fikk påvist skyhøyt kolesterol for noen mnd siden og at det ligger masse hjerte og kar sykdommer i familien og at mormor nettopp hadde et hjerteinfarkt) Så de er for det meste livredde for at jeg skal skade meg selv ved dette. skal og nevnes at jeg har tatt nye blodprøver nå og venter på svar, så får man håpe de er litt bedre

Også tenker vel mange nå, hvorfor gidde å bry seg så mye om hva mor og far og søster mener? joa, hadde ikke vært så stress om det ikke var for at jeg skal bo hjemme i en mnd til og at det er pappa som lager maten, noe annet er det ikke snakk om ( jeg får selvfølgelig spise det jeg vil, men til gjentatte kommentarer om hva jeg spiser ) hvorfor skal mat være så fordømt viktig?!