Irritabel tarm og lavkarbo - hva kan jeg spise?
Hei!
Jeg har de siste 4-5 årene slitt med periodevis hard og løs mage (mer hard enn løs), kvalme, luft og generelt ubehag i kroppen. I tillegg har jeg hatt psykiske plager i form av at jeg periodevis har hatt lett angst, hatt lett for å bli lei meg, begynt å gråte for "ingenting", vært utålmodig, hatt kort lunte og generelt vært ustabil i humøret. Jeg gikk over på lavkarbokost for ca 3 år siden, og har periodevis holdt meg til det og periodevis spist "vanlig". Det skal også sies at jeg var hos legen i februar og fikk tatt "alle" blodprøver tenkelig, og alt var fint. (håpet jo kanskje det var lave jernlagre eller noe annet "enkelt"..)
Jeg oppdaget på ferie i høst at jeg blir veldig dårlig når jeg spiser mye sukker, så jeg har de siste 2 månedene spist minimalt med karbohydrater, og dermed vært i ketose.
Den siste måneden har jeg merket mer og mer at jeg er kvalm, svimmel, ør i hodet, hodepine, tørre øyne og har endel øresus. For en måned siden besvimte jeg. Da hadde jeg spist 2 stykker av en nøttebunnkake (lavkarbo) i en bursdag på ettermiddagstid, og besvimte senere på kvelden - på kino av alle steder.. 
For en uke siden skjedde det nesten igjen; jeg ble svimmel og kvalm og holdt på å besvime. Da ble jeg skikkelig redd! Ble litt mer beroliget av å søke her på forumet og på nett, bl. a fant jeg: http://www.naaf.no/Documents/Allergi...1_2011w_v2.pdf
og : http://www.forskning.no/artikler/2011/august/295541
og jeg kjenner meg veldig igjen i det som står der. Jeg ble veldig lettet over at ny forskning viser at det er tarmproblemene som skaper de mentale problemene!
Jeg fant en liste med mat jeg burde holde meg unna, mat som har høyt fiberinnhold eller som danner gass i tarmene, bl.a. brokkoli, blomkål, løk, agurk, paprika, og melkeprodukter. Mat jeg har spist hver eneste dag..! 
Nå vet jeg ikke mine arme råd; hva skal jeg egentlig spise? Må jeg gå tilbake til høykarbo? Er det noen som kan hjelpe meg til å finne ut av det? Jeg har ikke lyst til å gå til fastlegen igjen, for der møter jeg ikke mye forståelse eller interesse til å finne ut av mine problemer. Nå er jeg så sliten at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.. Det kan ikke fortsette sånn her! 
|