Platå, ja, Camomilla... Du finner alltid de rette ordene, du! Og serverer dem i rette øyeblikk... Platå... Jeg ser på det som repos'et i trappa på vei fra soverommet til stua... Fra søvnig (les: helt i ørska kosthold) til våken tilstand... Til en tilstand med mer bevissthet for hva jeg utsetter meg selv og kroppen min for. Jeg har lest masse om harde platåer, og syns kanskje jeg har vært svært så heldig som har unngått det såpass lenge. Det er liksom for godt til å være sant, men plutselig får man en "backlash" og sitter der i repos'et og venter på fortsettelsen. Det fikser jeg nok ikke så veldig godt på egen hånd, det blir litt ensomt der i lengden, men jeg nekter å gi opp. Og underveis leser jeg om andres platåer og hva de bedriver ventetiden med... Nå vil jeg prøve å ikke fokusere på mat, men spise godt (LK) og slappe av resten av året. Så ser vi hvordan det tar av på nyåret.