[Marella77]

Opprinnelig lagt inn av Camomilla, her.

Jeg har mine egne betraktninger om utskeielser. Det er en kjennsgjerning at de fleste av oss er menneskelige, og før eller siden vil føle trang til å gi seg selv noe de har nektet seg lenge. Man blir lei av å være så utrolig flink og prektig hele tiden, det koster å være standhaftig over tid! De store forandringene som skjer med kroppen i en vektnedgangsprosess er også vanskelig å takle mentalt; plutselig blir man oppfattet annerledes av andre. Uansett hvor velkommen vektnedgangen er, tråkker man ut av comfortsonen og inn i det "ukjente". Det er noe trygt i å ha det slik man alltid har hatt det - og ofte er vi våre egne verste sabotører.

Jeg tror det er viktig å unne seg selv nedgang, framgang og suksess. Og ikke tenke at "dette får jeg ikke til likevel, jeg klarer jo ikke å stå i mot hveteboller". For det gjør man jo. Hveteboller inneholder ingen livsnødvendige bestanddeler. Snarere tvert i mot.

Jeg er stor tilhenger av å skeie ut i svært kontrollerte former...

Jeg tror det er lurt å planlegge utskeielser slik som du sier... Jeg hadde tenkt å planlegge det, og har tenkt tanken en stund... men plutselig på 2 minutter, så var all den tanken borte, og jeg bare tok en sjokoladebit i full fart! Deretter en til, men syns ikke sjokoladen var så god. Ble til at jeg spiste litt gummi, en neve potetgull, en neve popcorn, en neve brendte mandler og en lavkarbo sjokolade muffins med 2 ss vaniljeis og litt krem. samt 2 stykker pizza. Ja, det ble en del, men likevel ikke så alt for mye i forhold til hva jeg kunne spise av gotteri før i gamledager... Føler nå at jeg ikke skal ha noen problemer med å styre unna i morra, men det føler jeg alltid når jeg er mett og trett... Fikk iallefall gått meg en tur på 40 minutter i bakker da, og det hadde jeg ikke gjort om jeg ikke hadde spist sukker først. Kjenner pulsen er raskere av sukkeret, og fikk litt hodepine, litt stive lett i fingrene og i leggene, og litt vondt i magen. Men egentlig ikke så mye.

Jeg er ogås offisielt ute av ketose nå. Fikk for første gang helt nøytral stick. Men håper at jeg er fort back in business!

Er helt enig at det er viktig å unne seg nedgang, framgang og suksess... Har ikke selv blitt så tynn at noen venner eller familie reagerer på det, så kjenner meg ikke igjen i det du skriver, men tror deg. Men skjønner hva du mener med å være sin egen saboør.

Jeg har i kveld tatt bilder i samme klær som før jeg gikk ned 14 kg. Jeg ser stor forskjell i ansikt, hals, skuldre og rompe, men magen har ikke krympet så veldig mye. Men den forsvinner vel håper jeg... MEN; jeg skal aldri bli så stor i ansiktet igjen!! Huff, det var ikke et pent syn å se et stappmett tryne full av vann av all sjokoladen!! Nå er jeg nesten "meg selv" igjen i ansiktet, og kroppen følger vel også på etterhvert....