[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Jo, men foreldrejobb nr 2 må også være å gi barnet de redskaper det trenger for å passifisere mobbere.

Min mor ga meg krutt til å ta igjen med da jeg ble mobbet for å ha en barndomskjæreste og snakket med meg om det. På den måten fikk jeg avvepnet mobberne i stedet for at det fikk lov til å utvikle seg til noe "morsomt" for dem.

For min del var det nok å lære å svare "like så glad i deg og"... banalt, men virksomt mot 4.klassebøller.

Den gyldne middelvei kanskje?

Jeg startet med å ta igjen de som mobbet meg, så tok jeg de som mobbet andre, så gikk det over til mer fysiske krangler og jeg endte opp med å legge enhver som så litt skeivt på meg, eller mine venner, i bakken.

Min datter ble myyye mobbet, både fordi hun hadde lærevansker, men ikke minst pga vekta. Jeg ville aldri at hun skulle ende opp i samme onde, alltid-på-vakt-klar-til-angrep sirkel som meg.
Jeg forsøkte å lære henne selvrespekt, hvilke situasjoner det var ok å ta igjen i, men først og fremst det å heve seg over de som mobbet.
Hun og jeg hadde en veldig god kommunikasjon, det å kunne snakke om ting underveis er gull!

En vanskelig balansegang synes jeg.