Opprinnelig lagt inn av shailene, her.

Ja, men hvorfor bry seg om andres ånde/kroppslukt i det hele tatt da med mindre det er en venn eller noen du behøver å omgås tett? Virket ikke akkurat som karen i dette tilfellet sa ifra av ren medmenneskelighet iallefall, isåfall burde han ordlagt seg bedre. Har aldri opplevd at noen stinker så ille at jeg føler behov for å skjelle ut personen omtrent, var det jeg stusset på..

Jeg har mange arbeidskollegaer som jeg må omgås daglig, ca 250 stk på bygget. Daglige møter, arbeidsgrupper osv hvor jeg må forholde meg til de (og motsatt) på en eller annen måte i form av interaksjon. Det er kun et fåtall av de jeg kjenner, eller som kjenner meg personlig.
Hvis kravet er at man må "kjenne" en kollega personlig på det private nære plan så har jeg antakelig 250 stk på jobben som jeg anser som fremmede...
selv om jeg ser de, treffer de, jobber med de og spiser lunsj med de ca hver dag

De som jobber i serviceyrker møter jo fremmede hele tiden og trenger egentlig ikke forholde seg til de i det hele tatt, men deres kunder må forholde seg til de og snakke med de....er jo greit om en kollega sier fra da kanskje?

Her er hva TS sier:

Sitat:

Kom på jobb i dag tidlig og til min store forundring sier en kollega (som jeg ikke kjenner) "hørt at du går på lavkarbo. Lenge har du gått på det nå da?" Jeg svarer at jeg har gått på det i 2 mndr nå..Så ler han bare litt å sier "ja det kjennes. Når du kom inn hit nå så stinket det. Jeg ble kvalm. Det luktet en blanding av søtt og neglelakkfjerner"

Nå legger jo forkjellige folk i betydningen "det å bli skjelt ut", men dette kan vel ikke kalles å bli skjelt ut akkurat etter hva jeg legger i ordet "å bli skjelt" ut i jobbsammenheng og privat. Jeg vil vel knapt kalle det en korreksjon, men nå jobber kanskje jeg med mennesker i et miljø hvor det å gi og ta tilbakemelding er en viktig del av jobben.

Å snakke til er oftest en bedre løsning enn å snakke om, men som jeg sa tidligere, så var ikke jeg i situasjonen og vet lite om selve settingen, tonefall, kroppsspråk (den non-verbale kommunikasjonen) i dette tilfellet. Jeg prøver bare å vinkle ts og svarene mange gir her inne 2 sider.

Er litt vel ofte at man får ensidig støtte her inne (og bra det), men en sak har som regel minst 3 sider og det er jo lov å diskutere alle sidene og ikke bare ts sin fremstilling?

Men for å spore tilbake, hva mener du ville vært en god måte å presentere problemet på da, vi kan jo ikke sitte her å dømme hvorvidt kollegaen burde si fra eller ikke ut fra antakelsen at en fremmed ikke bør bry seg med hvordan hans arbeidskollega lukter? Hvis han føler at lukten er sjenerende, ja så er det kanskje andre som også synes det.

I den situasjonen, hva burde han sagt for at du ikke ville følt det som å bli skjelt ut?