[smgj]

Opprinnelig lagt inn av Zincite, her.

Jeg må bare innrømme at jeg ikke vet hva neolittisk miljø betyr. Søkte på det - og fant ut at det henger sammen med yngre steinalder/bondesteinalder? Og følte meg helt på villspor

Men jeg synes uansett at diskusjonen er av interesse. Så jeg filosoferer litt over temaet jeg også.
Jeg ser heller ikke at man kan konkludere med at årsakene er emosjonelle selv om det å endre tankemønster gir gode resultat?

Jeg tror ikke nødvendigvis at vi er dårligere mentalt enn f.eks urbefolkninger. Men akkurat som vi utsetter kroppene våre for mat vi ikke er tilpasset - med masse raffinerte/behandlede råvarer og kunstig skapte tilsettingsstoffer, så tror jeg vi også på andre områder blir utsatt for ting vi fysisk, mentalt og emosjonelt ikke er tilpasset. Livet og mengden av inntrykk vi forholder oss til er endret voldsomt over kort tid. Nå står vi i ganske konstant bombardering av inntrykk. TV eller radio eller musikk. Det er nye lydkilder som vi ofte har på i mange timer. Mange blir urolige uten lyd. Vi har et helt annet forhold til tid. Vi skal nå bussen, toget, jobb, barnehage. Vi er avhengige av andre for at det skal fungere - er toget for sent, så kommer vi for sent. Vi forholder oss til et helt annet antall mennesker i hverdagen.

Vi har ikke et "forutbestemt liv" hvor vi vet hva vi skal gjøre - bonde, fisker, gå i lære som håndtverker. Dette er på godt og vondt. Forutsigbarhet kan skape trygghet på en måte, og det å kunne bli "hva som helst" kan gi usikkerhet om man klarer det. Prestasjonsangst. Følelse av at man skuffer andre.

Døgnrytmen som tidligere ble bestemt mye mer av årstid og lystilgang er "borte". Vi kommer ikke hjem etter arbeidsdagen og roer ned med å ikke gjøre noe eller gjør håndarbeid eller prater med familien - men sitter på nettet eller foran tv i kunstig lys. Eller drar på trening eller andre aktiviteter.
Jeg tror dette og mere til er ting vi takler forskjellig/har forskjellig toleransenivå for. At vi ikke kan skille det fysiske, det mentale og det emosjonelle. At ubalanse kan oppstå hvor som helst (eller flere steder samtidig) her - og at utslaget kan være fysisk selv om det begynte med det mentale eller omvendt. Rett og slett tror jeg vi er så sammensatte at det å finne en årsak for at noe har oppstått er mer eller mindre umulig og faktisk kan være et feilspor.

Spesielt det her med årstid og døgnrytme virker veldig på meg.

Jeg legger f.eks alltid på meg om høsten. Tror jeg kan telle på en hånd de høstene jeg ikke har lagt på meg etter voksen alder. Hadde jeg nå bare funnet ut hva det er med høsten/førjulsiden som trigger dette såh ...

Videre er jeg veldig påvirket av nok søvn/stress. Selv om jeg konsekvent spiser fra sulten til mett så virker det forskjellig på meg. Kanskje er det fordi jeg ubevisst øker matinntaket for å "kvikke meg opp" når jeg er trøtt, eller kanskje virker maten forskjellig når kroppen er trøtt.

Sånn helt generelt vet man jo med stor sikkerhet at all vår elektrisitet og tv-titting om kveldene gjør merkelige ting med døgnrytmen vår. Og døgnrytmen inngår i styringen av mange hormoner.

Og ja, det å lete etter årsaker kan være et stort villspor i fht det å nå et mål. Av og til er det greit å finne ut hva som virker, og gjøre det, uten å fundere noe mer over mekanismene bak. Samtidig er jeg fryktelig nysgjerrig anlagt og finner det veldig interessant, jeg da ....

Og så tror jeg at slike utvekslinger som dette kan være øyeåpnere for enkeltpersoner og sammenhenger også.