[Simba1]

Jeg tror mangen på lavkarbo ikke er klar over hvor mye energi (kcal vekker tydligvis mye følelser hos folk som tidligere har talt kalorier på høykarbokosthold) de får i seg på lavkarbokosthold. Mange ligger langt lavere på energi enn de anntar de gjør. Man tror gjerne man får i seg kjempemye på grunn av at man spiser så mye fetere mat enn tidligere.
Da jeg først startet på lavkarbo, så var det liksom som jeg lå på sofaen og stappet i meg fett og raste ned i vekt uten så mye som å bevege en finger. Jeg talte IKKE kalorier! Ettersom årene har gått, så har det blitt vanskligere og vanskeliger å få vekten til å gå ned. Og det ser jeg er en gjenganger her på forumet. Jeg tror det er en enkel forklaring på det. Når vi startet med dette kostholdet for mangen år siden, så hadde vi lest en bok eller flere (og ingen av dem anbefaler å la maten bade i fett så langt jeg har fått med meg, annet enn de første par ukene) om en og annen lavkarboretning. Så valgte vi en som vi fulgte til punkt og prikke (mer eller midre). Fikk litt noia for det var jo såååå mye fett! Men vi lot oss fort overbevise fordi vekta bevegde seg nedover og man følte seg så frisk og fin.
Så finner man forum som dette, med såååå mangen gode oppskriter. Man finner lavkarbopølse, lavkarboditt og lavkarbodatt, JBKM og fiberhusk man kan bruke i sauser, grøt og bakst osv osv......man blir rett og slett god på å lage lavkarboerstatninger for det meste.

Så merker man at man ikke går ned i vekt "Hvorfor går jeg ikke ned? Det gikk jo så bra forrige gang!" Man leter etter partystoppere, man begynner å stresse voldsomt fordi vekten ikke beveger seg, og stresset hjelper hvertfall ikke på noe.....Så lurer man på om man ikke ganske sikkert har insulinressistens eller andre hormonelle problemer, for det leser man masse om her bla. (Jeg har all sympati for dere som faktisk lider av dette, og er glad jeg er av de som slipper å slite med det!)

Hvis man sammenligner kostholdet sitt fra den gangen man hadde lest en teori og fulgte den, med det lavkarbokostholdet man har etter alle de gode idèene man får underveis, så tror jeg mangen vil finne at de inntar mye mer energi nå enn før.

Hvis man spiser ren mat som fete kjøttvarer, fet fisk, egg, bacon grønnsaker og salat, så holder man seg mett og man får ofte i seg mindre energi enn det man anntar at man gjør. Spiser man derimot rømmegrøt, lapper, vaffler, masse rømme- og fløtesauser, oster osv.....så får man en mye høyere energitetthet enn det man gjorde da man først startet, og jeg tror mange ville fått seg en overraskelse hvis de regnet på det

Back to basic tror jeg er et godt tips. Som andre har sagt før meg her: Finne en kostholdsfilosofi og holde seg til den. Så kan man glede seg til alle de gode "lavkarboerstatningene" når man har oppnådd ønsket vekt, og så godt man klarer, holde seg unna det enn så lenge. Jeg kan fint unne meg en ladning med vaffler og krem om kvelden (det er på toppen av det jeg spiser ellers om dagen!) når jeg ikke skal ha vektnedgang. Bare røren inneholder rundt 1400 kcal (1 beger rømme og 5 egg) + krem..ikke noe problem Men å tro at jeg kan gjøre det hvis jeg skal ned, er litt i overkant optimistisk

Dette tok jeg opp med Sofie Hexeberg forrige gang jeg snakket med henne. Og hun har samme oppfatning: Skal man ned i vekt så kan man ikke hive innpå ubegrenset med energi, det sier seg selv.

Jeg anbefaler ikke å sette sammen et "egenkomponert kosthold" ved å plukke opp et tips her og et tips der. Les litteratur, lær, bestem deg og gjennomfør. Og mange av oss som har holdt på en stund kan også med fordel lese en gang til, for man vil nok finne et og annet man spiser nå som man ikke gjorde den gang alt gikk så mye lettere.

Hexeberg sa forøvrig at det ofte er kvinner som får de største problemene når man starter oppigjen.....vi leter etter oppskrifter på god mat, erstatninger og alskens godt (vi er ofte litt gladere i å stå og dulle på kjøkkenet), med den konsekvens at vi får i oss for mye av både det ene og det andre. Menn er som regel litt mer konsekvent. De får et kosthold de skal følge og holder seg til det....uten mye om og men.