|
Sv: Hvis noen sier ja men egentlig ikke vil
Man må vel kunne kjenne litt på hvem folk er! Når man spør noen om tjenester, så vil det vel som oftest være noen man kjenner godt nok til at man kan gjøre nettopp det. Jeg vet jo hvem i min krets som er "nyttige" til hva, ikke sant? En kompis er raus med å låne meg en hundrelapp når det kniper, ei venninne er utrolig løsningsorientert når det kommer til intrikate følelsesgreier, en annen er praktisk anlagt, noen er sterke og ruller opp ermene uten problemer etc.
Jeg vet jo også at folk rundt meg stort sett vet hva de kan spørre meg om. Det er ekstremt sjelden at noen ber meg om hjelp til penger, fordi de vet at jeg har dårlig råd, eller å bære tunge ting, fordi de vet at jeg har vondter i kroppen og dårlig muskulatur. Jeg tar jo sånn sett mitt ansvar ved å holde folk som står meg nære til en viss grad oppdatert om hvordan jeg har det.
At noen har problemer med å si nei er så sin sak, dersom man kjenner folk godt nok, så vet man som regel dette, og spør deretter, vet man at vedkommende er et over snitt samvittghetsmenneske som har problemer med grensesetting kan det jo bli lett for å manipulere nettopp denne egenskapen om man ikke tenker seg om ... Å kommunisere ting er alltid minst et toveisansvar.
__________________
“What matters most is how well you walk through the fire”
-Charles Bukowski
Siste rest, nytt forsøk:

Minus 31,3 kilo på lavkarbo!
|