[nellie]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Og joda, men hvorfor skal han ha det kjipt når jeg kan ta det så han slipper?
(forøvrig har jeg ikke problemer med å la han ta det kjipe som hyling og bæsj og sånn når jeg er hjemme, bare når jeg er ute.... Aner ikke hvorfor. Kanskje fordi om jeg er hjemme kan jeg steppe inn om det trengs og ikke er helt fraværende)
mamma er nok mer engasjert enn begge oss tilsammen, og er enda mer furten enn sambo for å ikke frå være barnevakt. Når er det normalt å overlate de til f.eks besteforeldre?

Nå har vel han bedt deg om å dra ut en tur? Har han gitt noe slags uttrykk for at han ikke vil ta seg av sønnen sin når han er urolig og trist og lei eller har vondt osv? Så vidt jeg vet så vil de aller fleste, både mødre og fedre, være der for ungene sine igjennom alt. Er det ikke litt dårlig av deg å bestemme på hans vegne at han ikke skal få ta del i det?

Når man skal få barnevakt skal ikke jeg ta, for vi hadde vår første overnattingsbarnevakt da Emma-Sophie var seks uker. Og det var ei venninne av meg. Barnevakt i form av besteforeldre hadde vi hatt flere ganger før det, rett og slett fordi at jeg gikk på en smell.

Det går jo ann å "leie inn" mora di i et par timer f.eks så du får dratt og trena eller noe sånt. Hun fikk jo deg igjennom barndommen, så da går det nok fint med lillegutten også.