[bente1]

Ja, det er ødeleggende å treffe på han hele tiden, spesielt siden vi instruerer sammen så må jeg jo også være "i armene hans" i timer i strekk..... Jeg greier være profesjonell mens jeg er der, men bryter sammen når jeg kommer hjem. I begynnelsen lå jeg bokstavlig tatt og spydde når jeg kom hjem, nå er det mest tårer. Så litt bedring har det da vært Kanskje føler du det ikke sånn akkurat nå, men jeg tror avstand er den aller beste måten å komme seg på beina igjen fra kjærlighetssorg. Når du er helt ferdig med det og hvis du da fremdeles ønsker deg tilbake til Tromsø, så blir det kanskje annerledes

Jeg har akkurat vært ute på Dekkmann og fått skiftet til vinterdekk på bilen. Laaaang kø..... Det var frost i natt, så det var nok flere som tenkte som meg at nå var det på tide å få det gjort

I kveld er det salsakveld, så da blir jeg nok fraværende her inne mellom fem og elleve. Begynner å nærme oss slutt for sesongen nå. Jeg synes det blir trist med mindre dansing, men samtidig synes jeg det skal bli godt å slippe å se HAN noe mer på en stund. Håper det hjelper meg noen steg videre for å få han ut av systemet. Avstand, vet du