[smgj]

Har ikke vært der selv, men kjenner folk som har gått ned så mye.
Jeg tror det passerer over til et punkt hvor man "ikke kjenner igjen" folk lenger... og ubevisst begynner å bli redd for at folk skal endre seg mye på andre måter enn rent utseendemessig. Dermed begynner de å oppføre seg annerledes og man kommer i en endringsspiral. Det er jo alltid "trygt og godt" med det som er det samme, ikke sant?
At man mister interessen etter hvert det er vel naturlig. Akkurat som med langvarig sykdom er det vanskelig å opprettholde nysgjerrigheten og vennlig interesse når det er "den samme endringen" som skjer over lang tid.
Ja, og så misunnelse da. Jeg håper jo de fleste hever seg over det... Men er ikke sikker.