Endelig rundet jeg et ti-tall - nå er jeg ikke på 140-tallet lenger, men på 130-tallet. Riktignok langt oppe, men lell. Så nå er jeg veldig glad Dog er det litt blandene følelser, føler at jeg nå på en måte "begynner på nytt", for det er så leeenge til jeg kommer ned på 120-tallet. Så i dag er jeg mest glad men også litt motløs . Det er en lang vei jeg skal gå, og det er lenge igjen på ferden... (Misforstå meg rett, jeg gir ikke opp - blir bare litt overveldet og nedfor over alle kiloene som er igjen.) Edit: Jeg er litt stolt også, altså!
