[nellie]

Opprinnelig lagt inn av Tomsverden, her.

Dessuten så har jeg lært at løping er veldig mentalt! Ofte kan man tenke at, "å nei, dette går ikke" Men da er det ofte bare å bite tenna samme og fortsette. For man klarer å løpe litt til. Det er når man ligger på bakken og hiver etter pusten at man ikke klarer mer. Ofte så er i hvertfall mine tanker om at jeg ikke klarer å fullføre kun latskap og tull!

Det er nå en ting. Jeg har presset meg igjennom flere intervalløkter med 0 styrke i beina. Det går ja, bortsett fra at det føles veldig nedbrytende isteden for oppbyggende. Trening skal jo gjerne være oppbyggende. Hvorfor skal man presse og lide seg igjennom det, hvis man kan adde litt mer karbohydrater, kvitte seg med den værste lidelsen og klare og dra på og yte mye mer?

For de som får en mye bedre effekt av det, da..