Er over gjennomsnittet opptatt av klær og design og i klesbransjen sies det at hvert 5. kilo tilsvarer en størrelse. Men etter ha gått ned 40 kg ser jeg jo at det bare er tull. Jeg har gått ned til 67 kg (foreløpig) fra 107. Og da var det slik at de fleste overdeler i XL var passelig og den buksen jeg hadde før jeg begynte var str 50 hos KappAhl. Nå bruker jeg f.eks. mest S hos H&M og Vila. 38-40 i bukser og XS-S i undertøy. Syns dette med størrelser underveis har vært en selsom opplevelse. Da jeg var 92 kg arvet jeg noen bukser for å ha noe "midlertidig" fra ei som er litt over 70 kg. De var alt for store til meg da jeg var litt over 80 kg. Har ei venninne som også slanker seg og har gått ned mye og jeg bruker alltid en størrelse mindre enn henne på samme vekt (ca samme høyde også). Nei, vi må slutte å se på størrelser for det er helt dødfødt. For siste plagget jeg kjøpte var en veldig figursydd blazer på Lindex og de hadde str. 42 og 38 igjen. Her var 38 mikroskopisk. Jeg har aldri kommet til å fått den igjen uansett hvor mye jeg har tatt av. Men 42 var perfekt. Ellers har jeg S i ting fra Lindex. Så det med størrelser varierer ikke bare mellom kleskjeder og fra person til person, men innen samme merke også.