[Cherry]

Opprinnelig lagt inn av Anos, her.

Det jeg mente med at jeg har vært av og på lavkarbo de siste mnd var at jeg har slitt med motivasjon, noe som har resultert i at jeg har spist lavkarbo i en uke og deretter sprukket.. Begynt på'an igjen etter en stund, sprekk etter en uke.. Sånn har det vært ganske lenge, men denne gangen tror jeg virkelig at jeg klarer det.

Nå føler jeg det slik jeg følte når jeg var på lavkarbo uten sprekk i 5mnd. Jeg tenker aldri på mat, spiser når jeg er sulten og har intet sug for søtt.

Det jeg tenkte var at en super streng diett hadde kanskje vært ok for en periode hvis jeg hadde fått mye vektnedgang, det hadde gjort veldig godt på motivasjonen

Jeg skal si deg ett sannhetens ord som jeg håper du tar til deg uten å bli fornærma.

Nøkkelen til suksess er å bestemme seg for å gjøre det. At du TROR du klarer det holder faktisk ikke. Du SKAL klare det, og det er det bare du og du alene som kan bestemme. Det nytter ikke at noen andre sier det til deg.

At du sliter med motivasjonen tyder på at den dietten du har fulgt ikke er helt for deg, og jeg tror dessverre ikke at ett supernaziopplegg fungerer for deg lengre enn til en gang ut i neste uke ut fra det du skriver.

Ett skikkelig nazilavkarbokosthold, ned mot null er for ekstreme tilfeller. Dvs om du veier 50 kg for mye eller så. Ellers så bør man respektere sin blomkål altså.

Dessverre er det sånn med disse ketosediettene at man mister effekten av dem om man glir ut og inn av ketose, og ketose hemmer mange i hverdagen, dessuten vil man om man ikke er ekstremnøye på vedlikehold gå litt opp i vekt om man forlater dietten. Ketosediettene må man også være nøye på å få i seg nok kalorier og nok fett, ellers vil kroppen gå i sparebluss. Det er heller ikke sånn jo mindre karbs jo mer i vekt går du ned. Det kommer an på hva kroppen DIN mener om det.