[nellie]

Opprinnelig lagt inn av Linjemannen, her.

Alt henger sammen med alt, sa en klok dame en gang - og når det gjelder kosthold, trening, livsstil, stress, glede, nytelse, kjedsomhet og utmatelse - så hadde hun i hvertfall rett. Å endre på de mønstre som har gitt deg gode resultat er helt avgjørende får å stimulere videre utvikling. Å gå for langt ned på kcal - derimot - vil drepe livsgnist, overskudd og motivasjon og gi deg en fysikk som etterhvert vil jobbe mer mot deg enn med deg. Det ønsker du ikke.

Vel. I teorien og i lengden stemmer kanskje dette, men jeg har faktisk aldri følt meg så bra og vært i så god form som jeg var den gangen jeg tyna kroppen min til det ytterste. Det hadde sikkert ikke vart, men i de åtte månedene det tok å gå ned de kiloene og i tiden etterpå var det helt supert. (anbefaler det absolutt IKKE altså, jeg er vel en av de som er værst til å si til folk at de må spise mer her inne)

Og det er kanskje det største problemet. Man MÅ ikke føle seg dritt selvom man berøver kroppen for energien den så gjerne skulle hatt. Ser nok av folk her inne også som spiser EKSTREMT lite og som sier at de trives med det. Så da regner jeg med at det føles bra for dem? Om det er bra for kroppen er vel nesten udiskutabelt, men..