[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Vibeke-67, her.

Jeg skjønner ikke ammekvinner som tror det er så enkelt med flaske?

Det har nok for min del med det at det er lettere å dele på det, at man ikke er så uunværlig. Jeg får helt klaus av at noen er så avhengig av meg... Og jeg kan virkelig ikke forstå de som ikke lar faren delta når de får barn! Jeg hadde knekt for lengst om jeg skulle tatt det her aleine.
Dessuten slipper jo de som bruker flaske å føle seg som verdens dårligste menneske hver gang babyen har mageknip, i tilfelle det er noe jeg har spist. Og mageknip har han hele jævla tida føles det som, ergo har jeg dårlig samvittighet twenty four seven! (og å la vøre å spise hjelper heller ikke, har prøvd det, da fikk han hvertfall knip!)
Forøvrig hadde jeg aldri kommet i gang med amminga om vi ikke hadde vært på sykehuset de første dagene. Jeg hadde jo langt fra nok melk til ett måltid i døgnet engang da han ble født, var ikke før etter en uke jeg kunne amme mer enn en gang om dagen. Resten fikk han fra melkebanken på riksen.
Vi snakket endel om det med amming og info på barselgruppa. av 6 stk ammet tre, mens 3 hadde flaksebarn. Men ingen hadde fått noe som helst info om at det var så vanlig å ikke amme i svangerskapet eller på sykehuset. Hun ene, som hadde så betenelse at brystvorta falt av og hang i en tynn råd, og besvimte hver gang dattera ble lagt til, fikk beskjed om å bite i en pinne for å holde ut smerten heller enn å gi flaskemelk av jordmødre på Ullevåll! Ei annen jeg kjenner fikk bedskjed av fastlegen om å slutte å amme, etter to sykehusinnleggelser, men han rådet hene til å la være å fortelle det på helsestasjonen fordi de var så opptatt av amminga. Joda, amming er sikkert fint, men det blir jo helt feil når det går så langt andre veien som det har gjort nå.