[bente1]

Tusen tusen takk skjønneste Nysgjerrigper og Dollsinemor - setter ufattelig stor pris på støtten og ja jeg vet jeg har dere jeg kan komme til, og jeg har også gode venner på jobb som støtter meg, men rundt meg der jeg sitter nå er det ikke godt å være....
Jo mer jeg prøver å få tatt dette opp, jo mer føler jeg at jeg blir behandlet som ett "problem", derfor aner jeg ikke hva jeg egentlig bør gjøre, hvor mye jeg bør pushe, hvor mange jeg skal ta det opp med, det blir liksom feil uansett hva jeg gjør, er bare så utrolig utrolig sliten....
og jo mer jeg tenker på det jo mer sliten blir jeg, så akkurat nå prøver jeg å legge jobben litt fra meg når jeg går hjem og fokusere på de andre tingene jeg har i livet mitt da, slik at jeg får ett pusterom.

Gode klemmer til dere