[lizliz]

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i trådstarter..

Mest fordi alle venner og familie vet hvordan jeg ser ut, og nekter for at jeg trenger å gå ned så mye som jeg gjør.. du er jo ikke overvektig du?? er du ikke fornøyd med sånn du ser ut da?? jo da, er fornøyd nok, men når vekten kaller meg overvektig med 30 kg så er det noe galt...

Jeg har fått mye av " du spiser ikke sånn ekstrem lavkarbo vel? sånn 20 kh om dagen?? " når jeg da sier at jeg gjør det, må jeg skynte meg å si at det kun er fram til jul, og at jeg skal øke på kh etterhvert.. hvis ikke river de seg jo i håret og forteller meg at jeg kommer til å dø og at jeg nå har blitt for ekstrem og at det ikke er bra og lese bakpå alle etiketter etc.. EKSTREMT!..

Det hører med til historien at jeg har ganske alvorlige spiseforstyrrelser i familien og at det derfor blir ganske sårt når jeg starter med noe sååå ekstremt som de kaller det..
(De er jo bare redde for meg)

Jeg ser jo ikke på dette som så voldsomt ekstremt, ettersom jeg har nok av mat å spise og trives sånn som det er nå..


Men alle disse menneskene rundt meg som vet om det, ser ikke ut til å skjønne dette helt.. Jeg må jo lide sånn som jeg har det nå, hvorfor gidder jeg å utsette kroppen min for noe sånt liksom ...

Blir veldig frustrerende.. Og man kan si så mye man vil at man ikke trenger å snakke med så mange om det. Men jeg er en sosial jente som studerer og folkene rundt har lagt merke til at jeg har lagt om kostholdet .. ( tok ikke mer enn 1 uke før spm begynte å hagle inn) Så er ikke jeg som skriker det ut.. det er maten :P