[Pruttilutt]

Når jeg og mamma snakker om terapien min, så prøver jeg forklare at det faktisk ikke er slik som man ser på TV. Jeg har gått i over 3 år, selvfølgelig har vi alle våre skavanker fra barndommen. Jeg er den typen at jeg blir ferdig med det og ordner opp i følgene fra det i tur og orden. Jeg skåner ikke mamma fordi jeg er redd hun skal føle seg uglesett fra meg via terapien, det orker jeg ikke. Vi har snakket om mye jeg har tatt med meg fra terapien også, på den måten styrket vår relasjon.
Jeg er lei av å skåne andre fra meg og mitt; det tok meg 2 år før jeg turde fortelle at jeg i det hele tatt gikk i terapi.....

JEG HAR FÅTT LEILIGHET!!!! 50 kvm via sykehuset,5 minutt spasertur! Veranda, stort soverom, to boder, søtt kjøkken, stooore vinduer, 1. etg, parkeringsplass (til sykkelen i så fall)... Like under 3700,- i mnd., + strøm og internett,men kommer UANSETT under den vanlige markedsprisen som herjer her nå. Så jo på en leilighet like atmed her jeg befinner meg nå; 5000,- + strøm + bussutgifter... Lykke!