[Pruttilutt]

Opprinnelig lagt inn av MariaB, her.

Prutti: Så flott at du føler deg ivaretatt! Fikk du noen svar ang denne syklusen din som er på bærtur? Og flyturer med tett nese og hodet er forferdelig...usj..god bedring!

Ellers vil jeg aplaudere meg selv for å ha stått i mot smågodtskålen sambo fant fram i går! Det er en stund siden sist jeg klarte det, for å si det sånn...har heldigvis ingen store planer i helga heller, så kanskje jeg klarer meg

Det er helt klart en hormonell forstyrrelse ute å går. Hun var mer opptatt av andre ting, men tok syklusen min seriøst. Jeg forklarte ang. ketose og det mønsteret jeg har sett siden juli i fjor, og det ga henne en bekeftelse på at jeg a) ikke tåler hormontilskudd og b) må ha hjelp til å regulere dette tilbake. Jeg har fått Metformin for å få i gang metabolismen og stoffskiftet. Siden jeg har PCOS får jeg Metformin og ikke Levaxin, om dette er kjent for noen av dere. Jeg har tatt stoffskifteprøver flere ganger og alltid er de helt fine, men hun her legen sa at hun så det på meg. Jaja, tenkte nå jeg. Får prøve i 3 måneder.

Kjempeflink du er som står i mot! Herlighet, det hadde ikke vært meg akkurat nå

Opprinnelig lagt inn av Nysgjerrig nok, her.

Glad i deg Pruttis.

Tusen takk.

Takk for at du gir med rom, tid og råd. Du & damene.
Og ja: når du spurte meg hvordan jeg hadde det så kjente jeg jo etter i brøkdelen av et sekund - og det var nok til at lokket falt av kan man si.
Jeg og mange andre er vel oppdratt sånn - at vi skal bidra med det som er positivt og "svelge unna" det som er negativt eller vanskelig? Er jo enig med deg i at vi må slutte å tviholde på følelsene - samtidig som jeg tenker at jeg ikke vil forstyrre folk med de lite konstruktive tankene.
Jeg VET jo at det er pms, men likevel så er det "ekte" nok til at jeg ikke klarer å overse det. Idiotisk.

Skal ta det med legen neste gang jeg er der; høre om han har noen tips / råd. Har vel egentlig aldri tenkt på det, at pms var noe man kunne få gjort noe med. Men så har jeg brukt p-sprøyte i alle år (fram til nå) og vært så heldig å slippe unna hele greia.

Samfunnet i dag har ikke tid eller rom for folk som bryter sammen. Da er det noe fundamentalt feil en plass! Hva gjør vi med de som faller under? Vi hiver de inn i egne hus som er beregnet til det. Om det er for 24 timer eller 24 dager - poenget er at vi har egne instanser til å ta oss av dem. Gi dem en liten pause og en plass å tømme gørret.
Hvor er det humane i dette? Joda, tanken bak er god - vi har et såkalt "Helse-Norge" som er fungerende på enkelte områder. Eller, for enkelte mennesker. Er det ikke mer forebyggende for jeg-ene å snakke ut om det som tynger? Med familie og venner? Er det ikke derfor vi har et sosialt nettverk? Og siste spørsmål; skal sosiale nettverk kun brukes ved positive anledninger?

Vi må tillate oss å ha følelser, tanker og meninger. Vi må også tillate oss å dele dem. Har altfor mange eksempler i familien min på dette med å holde inne alt de tenker og føler. Da føles det faktisk berikende å være psyk og gå i terapi - for jeg bryter i alle fall et mønster de før meg ikke har klart.