Er jeg den eneste som ikke er helt i gang enda? Syns det er så vaaaanskelig. Er alltid en unnskyldning. Denne gangen er det sykdom, samt at vi enda prøver å tilvenne oss hverdagen som tobarnsforeldre i jobb. Er SÅ fornøyd at vi f.eks har klart å få inn en rutine hver dag som innebærer å få i seg middag å begynne å tenke lavkarbo på det virker så og si som en umulighet. På fredag reiser vi på høstferie også, og blir borte 1 1/2 uke... Klarer liksom ikke å KOMME I GANG Men får ta mine små skritt da... jobber hardt med psyken, suget og det som er for å holde meg unna godteri og snacks. Unngår de alle verste karbohydratene, ikke spise mye av det iallefall.