[Photobscura]

Veldig interessant tråd!
Jeg har etter flere år på høyfett/lavkarbo (i tider bare kjøtt, smør, egg -kanskje like mye fordi jeg ikke har hatt ork til å tilberede grønnsaker, og til og med ikke alltid hatt råd til det ... Ikke tåler jeg melkeprotein så godt heller, så det har jeg bare spist unntaksvis de siste tre årene) Jeg har klart meg helt fint, ikke hatt det noe bedre/verre med grønnsaker enn uten. Men det har endret seg, og det har tatt litt tid for meg å forstå. Jeg har teorisert litt over det at jeg kanskje ikke har så mye overflødig fett igjen på kroppen å tære av, for jeg føler, om enn marginalt, så merkbart, bedring i kroppen av mer grønnsaker.
Men jeg er jo mellom denne barken og veden du snakker om, Smgj. Og jeg tenkte på det før jeg leste det du skrev, og sukket gjenkjennende da jeg leste det. Jeg er både sterkt insulinresistent, og har (såkalt diffuse) stoffskifteproblemer.
For jeg har eksperiementert forsiktig med mer karbohydrater i kosten. Primært med bønner/linser/kikerter etc, men balansen er skjør før jeg får sug etter mat selv når jeg ikke er sulten (hvilket er noe abnormalt for meg med veldig lav apetitt), og jeg må spise mer enn jeg er komfortabel med for å bli mett. Selv med mye fett i maten.
Frukt er nesten krise. De få gangene jeg har prøvd meg på litt ren fruktjuice (Brämhult, f.eks. Jeg fikser dårlig frukt i ren form), så hamrer hjertet i vei, og så går jeg skikkelig i bakken etter kort tid.
Det er en vanskelig balansegang ... Nå prøver jeg å bare konsentrere meg om å spise mest mulig grønnsaker. Minst like mye grønt til minst to av dagens tre måltider som kjøtt, og det går greit. Men jeg ligger nok fortsatt ganske lavt. Eksempelvis spise jeg en halv løk, en halv brokkolibunt og et halvt blomkålhode i går. Det er en bra dag for meg.

Dette blir mye prat, men det jeg vil fram til er at det er for meg en skikkelig vanskelig balansegang. Og det hjelper ikke på at det tidvis er et nesten uoverkommelig tiltak å tilberede alt dette grønne heller. Men det er et tankekors at jeg nå med ett faktisk trenger det for å føle meg litt bedre

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Symptomer på cubital syndrom (lillefingre og ringfingre som dovnet "frea håndleddet og utover" om natta)

Jøss! Dette har jeg opplevd flere ganger. Særlig en gang på slutten av nittitallet, så våknet jeg opp med helnummen ring- og pekefinger på høyrahånda, og det satt i i tre måneder! Funksjonen var helt fin, men jeg kunne i prinsippet stikke kniver i den, og ikke kjent noe. Jeg gjorde aldri noe med det ... (Hadde legeskrekk i sene tenår/tidlige tjueår av flere grunner ...) En dag begynte det bare å prikke voldsomt i området, og så våknet nervene til liv. Det har skjedd med jevne mellomrom siden, men ikke så lenge. Har i blant tilskrevet det som "musehånd", men det forklarer ikke den tremånedersperioden, da jeg ikke en gang hadde pc.

Dette ble veldig mye, men jeg er dypt i tenkeboksen om dagen, så ...