[Cyan]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Ikke alle går ned i vekt med lavkarbo. Men de aller fleste opplever å få bedre helse. kanskje noen av oss må innse at vi ikke blir superslanke, men er det grunn nok til å legge seg under kniven?
For meg er en slankeoperasjon den ultimate seieren for det overfladiske samfunnet. Så lenge man kan være frisk på innsida, må man kanskje jobbe med å godta den man er utenpå også.
Slankeoperasjon er selvfølgelig ingen enkle utvei, men når man først har tatt ett inngrep er veien fryktelig kort til flere.

En seier for det overfladiske samfunnet? Tror du virkelig at noen velger en operasjon pga forfengelighet (jeg antar det er noe slikt du sikter til)? Kriteriet for operasjon er for det første en BMI på over 40 eller over 35 med følgesykdommer. Det er ikke snakk om et ønske om å bli superslanke, men et spørsmål om liv og helse når det har gått så langt.

Jeg er ingen forkjemper for operasjon og mener at det bør være absolutt siste utvei og at man skal sette seg virkelig godt inn i hva man begir seg ut på dersom man velger det. It's no walk in the park, det er knallhardt arbeid og om man skal opereres offentlig er det litt av en prosess man skal gjennom før man evt. får innvilget operasjon.

Jeg har vært overvektig absolutt hele livet mitt i større eller mindre grad. Jeg har forsøkt å slanke meg på utallige måter tidligere. Gått ned noen få kilo for så å gå opp igjen. Jeg gikk ned en del kilo på lavkarbo, men så begynte jeg å gå opp igjen uten noen åpenbar forklaring. Jeg gikk opp 20 kilo på streng Fedon, så klarte jeg såvidt å stagge vektoppgangen på Eurodiet Fase 1 før jeg ble gravid. Jeg fikk svangerskapsdiabetes da jeg var gravid og jeg gikk ikke ned i vekt mens jeg ammet. Svangerskapsdiabetesen trakk seg ikke helt tilbake etter fødsel og jeg er nå helt på grensen (0.2 "poeng" fra diabetes). Med en BMI på over 40, kraftig glukoseintoleranse, en liten sønn som jeg vil være en friskest og raskest mulig mamma for opp gjennom årene og ikke minst med min vekthistorie begynte jeg å tenke at vektoperasjon kanskje kunne være den eneste utveien, og legen var helt enig og sendte henvisning. Heldigvis for meg, så begynte jeg faktisk å gå ned i vekt straks jeg sluttet å amme (et eller annet i kroppen har på uforståelig vis rebootet etter svangerskapet ), så høyst sannsynlig trenger jeg ingen operasjon (bank i bordet). Men om det hadde kommet dit hen at jeg hadde endt opp med en operasjon så hadde det vært et veloverveid valg basert utelukkende på helse. Jeg kunne alltids klart å godta hvordan jeg så ut på utsiden, men det gjør ikke alt det overflødige fettet mindre helsefarlig.

And for the record: Jeg har intet ønske om å bli superslank. Jeg kommer til å bli vel fornøyd med en BMI på 27-28 - Overvektig men ingen fare for liv og helse