Opprinnelig lagt inn av Lindemor, her.

Kjære Ladylike!

Aller først; så fint at du klarer å være så ærlig overfor deg selv og faktisk få det ned på papiret! Det i seg selv er jammen ikke helt enkelt og jeg synes du gjør en kjempejobb både med dette og den veien du går nå ved å ta tak i kosthold, trening og det hele.

Det første som slår meg når jeg leser det du har skrevet er at du er altfor streng med deg selv. Du kritiserer og tror faktisk ikke at du, deg, har mulighet for å se bra ut. Vet du hvor det å se bra ut kommer fra? Det er den indre kilden... gløden i øynene... smilet om munnen....en hyggelig kommentar til andre og ikke minst mange hyggelige kommentarer til seg selv. Selvkritikk kan være vel og bra det i riktig monn, men ikke når det trekker en selv ned slik du her forteller om.

Det er ikke det minste rart at du føler du går en tung vei nå. Kjære venn.... det du forteller er jo at du egentlig ikke har troen på deg selv i forhold til det å leve i den kroppen som er deg.

Her må det jobbes. Du må begynne å ta til deg det din kjære forteller deg og du må forsøke å være snillere med deg selv. Kanskje kan det være et greit sted å begynne med to enkle triks?

Når du ser deg selv i speilet så smil til deg selv og fortell deg selv at du er bra nok. Akkurat som du er. Det kan sikkert virke merkelig å gjøre dette, men det er utrolig hvor stor tankens kraft er! Ved å akseptere seg selv får man en indre kilde som hjelper en videre.

Et triks til er at hver dag når du legger deg så tenk på en liten ting i hverdagen som får deg til å smile. Noe du verdsetter. Noe som gir deg noe fint.

Jo mer en klarer å fokusere på det som er bra, jo lettere er det å forandre det en ønsker å forandre og det en bør forandre for å få det bedre med seg selv.

Til slutt vil jeg si at bare det å bestemme seg for å gjøre noe som er bra for seg selv, kostendring og trening, så er en godt igang med en endring som faktisk er å være snill med seg selv!

Kjære venn... start der. Vær snillere med deg selv for uansett er du unik og fantastisk. Du ER bra nok. Uansett. Akkurat som du er.

(Alt dette er skrevet like mye til meg selv som til deg ser jeg, men vi klarer det. Ikke sant?!)

Takk Lindemor, du er altså en utrolig herlig person. Jeg kjenner deg ikke, men så nydelige ord som du skriver ned så må du være en nydelig person

Jeg ser nå at jeg høres veldig negativ ut og veldig veldig lite fornøyd med meg selv. Jeg gjorde faktisk noe som jeg tror var lurt. Jeg satt meg ned med mannen min og vi "gikk gjennom" før/etter bildene av meg. Jeg tok bilder for ca 6 uker siden og denne helgen. Jeg sliter med å se forskjellen, men jeg vet mannen min gjør det.

Min mann viste meg nøyaktig HVOR jeg har endret meg på kroppen og når han viste det til meg, så kunne jeg faktisk se det jeg også. Det hjalp utrolig mye, siden jeg sliter med å se endringene selv.

Ser spesielt stor forskjell på ryggen og huden som er strammere og det hjalp veldig på motivasjonen.

Ser nå at jeg har gått ned enda litt mer og det hjelper jo også

(og ja, dette klarer vi og vi skal også klare å sette pris på oss selv og på våre kropper.)