Opprinnelig lagt inn av bente1, her.

Ja, du har hundre prosent rett i at det ikke er grønnere på andre siden av gjerdet! Problemet mitt med min eksmann, han som er far til barna mine, er at jeg følte jeg vannet og vannet, men var alene om det, tok opp problemene gang på gang, men fikk aldri respons. Først da det var for sent begynte han å innse hva som skjedde, og da var det ingen vei tilbake, altfor mye var ødelagt.... Men jeg ser jo hva annet som er å finne, og grønnere er det ikke nei Kanskje like greit å innse at jeg har det best alene, tenker bare av og til nå når ungene er blitt store, jenta er flyttet ut, gutten bor vel heller ikke hjemme så mange årene til, så hadde det jo vært fint med noen å dele hverdagen med. -Men jeg prøvde jo å bo sammen med han fyren en periode, og det gikk jo adundas..........så kanskje er det meg det er noe i veien med

Bentevennen da! Det skal to til for å danse tango; så også å få et forhold til å fungere. Det er nok ikke deg det er noe i veien med; du har rett og slett vært uheldig med han siste. Og det ordner seg med noen å dele livet med; du er jo ung! Du har mange år igjen! Dessuten kan det for mange være bedre å ikke bo sammen, men bo hver for seg. DET synes jeg er en god løsning da....

Nå stikker jeg ut en tur; jeg er invitert med på biltur av gubben. Han er atskillig mer begeistret over å kjøre tur enn meg, men han blir med meg på gåturer en gang i blant. Så får jeg være med på biltur. Snakkes snuppiser!