Jobber du også Piken! Trodde du satt med nesa ned i en eller annen jusbok hele tiden jeg! Du imponerer meg vennen.

Opprinnelig lagt inn av bente1, her.

Hihihihi - å tro at en mann noensinne kan forstå en kvinne, nei den tanken har jeg gitt opp for lenge siden. Den tanken jeg imidlertid har holdt fast ved altfor lenge er at de skal forstå at de ikke forstår oss, for det gjør de faktisk heller ikke.... tror jeg må legge av meg den tanken også hvis jeg noensinne skal inn i et forhold igjen

30 år med samme mann, det er imponerende, Dollsine!! -Men skal jeg være 100% ærlig, når jeg ser på de tullingene jeg har blitt nærmere kjent med, datet litt eller vært involvert med etter skilsmissen min, er det ting som tyder på at jeg kanskje burde prøvd litt hardere å få det til å fungere med han.....

Det du sier til slutt her nå Bente, er det jeg mener med at vi har fått det til å fungere på ett vis. Nå er det ikke fullt 30 år da, men det nærmer seg. Det var spennende i den tiden da ungene begynte å flytte ut, for hvordan ville det bli da? Det er jo skummelt, for hva skal vi snakke om Men vi kom oss over den kneika også. Og så blir det litt gammel vane da... Men jeg er opptatt av at gresset ikke er grønnere på den andre siden, hvis vi sørger for å vanne på der vi er. Det er opp til meg selv hvordan forholdet er/blir - med det mener jeg at jeg kan ikke endre andre enn meg selv. Er jeg ikke fornøyd med det jeg har/får så må jeg heller gjøre noe med det, enn å legge all skylden på ham (hvilket er lettest selvfølgelig). Og sånn går nå dagene.... Heldigvis oppdaget mannen min også at han måtte jobbe med forholdet (les: meg) for at vi skulle fortsette å være sammen. Så det er håp damer, det er håp! Jeg har nemlig den minst romantiske mannen there ever is. Og jeg mener det!